The Smoking Lamp (Røykelampe), er et objekt som forsterker det personlige valg i å røyke eller ikke å røyke i et offentlig miljø. Lampen er med hensikt paradoksal, ved å invitere publikum til å røyke, men samtidig signalisere overskridelsen. Lampen er konstruert som en trakt som slutter i en ring av lys, og forandrer seg fra et sterkt hvitt lys til et varmt rosa skjær dersom den registrerer nikotin under seg.

Forbud mot røyking i offentlige steder har en historie som er like lang som den om bruken av tobakk. Det siste samfunnet til å forby røyking var naziregimet i Tyskland. Som en konsekvens av slike tiltak har røyking ved flere anledninger blitt brukt som en symbolsk protest mot politisk undertrykkelse, og for å uttrykke frigjøring. Ettersom intoleransen for røyk i det offentlige er stigende, er røykelampen designet for tobakkens nye, tvetydige status: i et øyeblikk der røykingen ikke ennå er et tegn på sosialt opprør, men der mulighetene for å ta seg en blås blant andre mennesker blir sterkt redusert.

Som kulturhistorikeren Wolfgang Schivelbusch har observert at «røyking skaper en følelse av aktivitet i avslapningen, og av avslapning midt i aktiviteten», tjener The Smoking Lamp som et middel til å forsterke røykingen som aktivitet til et punkt der det blir absurd. Verken for eller mot, lampen forsterker røykingens språk og kultur, og synliggjør det personlige valg som hvert individ gjør.

The Smoking Lamp er en del av en større kunstnerisk utforskning av spørsmålet om hvordan vi kan generere en bevissthet omkring luftforurensning. Effektene av forurensning i vår samtid utvikler seg sakte og umerkelig: konsumer nå, betal senere: en enkelt sigarett dreper ikke, men kontinuerlig bruk gjør det muligens. Som alle prosjektene i serien Pollstream, tilbys en mekanisme for å redusere tidsforsinkelsen mellom våre handlinger og effektene av disse, slik at årsak og virkning skaleres ned til en beslutningsprosess i sanntid, og stiller spørsmålet: forurense eller ikke forurense? Smoking Lamp belyser bokstavelig talt det stygge stoffet som vi puster inn i lungene våre – selve sigarettrøyken. Etterhvert som partiklene blir oversatt til røde lys og støyende lydbølger blir man klar over de små skyene vi puster inn og ut. Som design, som et produkt, en installasjon eller et kunstverk tilbyr det verken ydmykelse eller bekreftelse for røykeren – det gjør udyret til en skjønnhet og forsterker vårt valg – her og nå.

BIOGRAFI

Hehe er et Parisbasert partnerskap i kunst og design, startet i 1999 av Helen Evans og Heiko Hansen. Gjennom et språk basert på lys, lyd og bilde utforsker de sammenhenger mellom individer og deres arkitektoniske og urbane miljø.

For Hehe er byen en uendelig kilde av muligheter, ikke bare for å bygge det nye, men til å utøve kritikk, til å reprogrammere dens bygninger og infrastrukturer, for å gjøre det usynlige synlig og til å skape nytt meningsinnhold som forteller beboerne nye historier. Hverdagslige gjenstander i byen, som offentlig transport, kommunikasjonssystemer, reklame, forurensningsovervåkende apparater og bygningsmaterialer, er alle rike referansepunkter som kan plukkes fra hverandre, omformes og regisseres. Hehes verk er utopiske, og framstår som tilsynelatende konsumklare produkter.

www.hehe.org