Zbigniew Oksiuta – Huset som Bioreaktor

Det er bemerkelsesverdig at livets minste enhet – cellen – har en romlig og arkitektonisk konnotasjon. Men den levende cellen er ikke et kammer. Det er en klump av klissete, flytende protoplasma i en nanoskala. Den fungerer ikke mekanisk, men som en kjemisk fabrikk. I dynamisk utveksling med sine omgivelser produserer og styrer den alle prosessene som er nødvendige for å opprettholde livet.

Kan livsprosesser, som vanligvis finner sted i nanoskalaen, i proteiner, syrer og baser, oversettes til en makroskala? Vi forstår selvsagt at det er umulig å strekke en levende celle til den er stor som et hus. Det er nødvendig å utvikle nye metoder, som hittil ikke har eksistert i naturen, som vil gjøre det mulig for de biologiske prosessene å spille seg ut i en arkitektonisk skala.

Emnet for min forskning er å skape de nødvendige forhold for å utvikle et biologisk livsmiljø som en bioreaktor. Av denne grunn er det nødvendig å utforske de dynamiske systemer som overfører informasjon og energi gjennom flytende medier. Jeg bruker biologiske polymerer som byggematerialer, vanligvis gelatin og agar. Jeg utvikler flytende, geleaktige bobler og rigide membraner i menneskelig skala under forskjellige tyngdekraft-forhold: på landjorden, under vann og i verdensrommet (Prosjektene Spatium Gelatum og Isopycnic Systems).

Disse membranene og formene kan sammenlignes med tilstanden til en rigid bygning. De er livløse, men med et stort biologisk potensiale. De kan brukes som vekstbasis og stillas for dyrking av levende organismer. Denne delen av prosjektet befatter seg med produksjonen av vevsmasse. Hensikten med forskningen er å dyrke fram tredimensjonale skinn og blærer. Disse romlige formene kan brukes som innkapsling, og interiøret ville bli en biologisk reaktor. (Prosjektet Breeding Spaces)

For å oppnå dette blir hele den transparente kapselen konstruert som en biologisk «Petriskål» i arkitektonisk skala. Breeding Spaces er et forsøk på å generere et system der grensen mellom det indre og ytre miljø ikke er et fremmedlegeme, snarere et immanent element av hele strukturen. Det spiller en aktiv rolle i prosessene inne i systemet, og trekker på denne måten veksler på egenskaper som spesifikt tilhører biologiske membraner i levende organismer. Dyrkingsprosessen innebærer at det injiseres celler fra planter og dyr inn i en form, og på denne måten skapes en form for biologisk fabrikasjon eller introvert biosfære.

Jeg ser for meg et menneskelig livsmiljø som en klump med flytende materie omringet av en membran, med forskjellige inndelinger på innsiden som vil opptre som biologiske reaktorer.
Solenergi kunne aktivere informasjon som er innpodet i inndelingene i disse protoplasma-formene, og slik sette i gang biologiske selvorganiserende prosesser. Den biologiske fabrikasjonen vil på samme sted produsere alt systemet trenger: føde, redskap og energi.

Kjernen i denne «mega-cellen» vil være et menneske, som bærer den genetiske informasjonen og som skaper de kulturelle replikatorene – memene. Hvis det i et slikt system skulle utvikle seg symbiotiske forhold i en dynamisk dans mellom gener og memer, ville helheten kunne utvikle en ny form for organisme. Det kunne også ha potensiale til å replisere seg selv og åpne en ny biologisk framtid.

TAKK TIL

Teknisk partner:
Wolf-Peter Walter
Econtis GmbH, Emmen, Nederland

Vitenskapelig samarbeid:
Dr Björn Podola
Prof. Dr. Michael Melkonian
Botanisk Institutt, Universitetet i Köln

Jens Hauslage
Institutt for molekylær fysiologi og plantebioteknologi IMBIO, Universitetet i Bonn
DLR German Aerospace Center, Köln

Samarbeidspartnere media:
André Hindenburg, Sebastian Kaltmeyer, Martin Ziebell, Hauke Sachsenhausen
Industriesauger-TV, 3D-animasjon/visuelle effekter/motion graphics, Köln

Organisatorisk samarbeid:
Wojciech Kozak, Toronto, Canada

BIOGRAFI

Zbigniew Oksiuta er kunstner, arkitekt og vitenskapsmann, som utforsker muligheter for å designe et biologisk habitat.

Hans prosjekter, som «Spatium Gelatum», «Breeding Space» og «Beyond Gravity» undersøker biologiske teknologier som kan gjøre det mulig å utvikle nye former for leverom på jorden, under vannet og i verdensrommet.

Arbeidet til Zbigniew Oksiuta har blitt vist ved arenaer verden over, inkludert Biennalen i Venezia 2004, Archilab d'Orleans 2004, Ars Electronica Linz 2007, Perth-biennalen for elektronisk kunst 2007, Senter for Samtidskunst i Warszawa 2007, FACT (Foundation for Arts and Creative Technology) i Liverpool 2008.

Zbigniew Oksiuta har forelest og presentert sine ideer ved et antall universiteter, kunst og vitenskapelige institusjoner inkludert: RWTH Technical University, Aachen; National Gallery, Warsaw; German Space Agency; Slade School of Art, London; University of Westminster, London; Architectural 
Association, London; Pratt Institute, New York; Faculty of Architecture Landscape and Design UofT, Toronto; Southern California Institute of Architecture, Los Angeles; Columbia University, New York; The School of the Art Institute of Chicago; FACT Foundation for Arts and Creative Technology, Liverpool; School of Art at Illinois State University, Normal; Marshall McLuhan Institute, Toronto

Zbigniew Oksiuta bor og arbeider i Köln i Tyskland.

www.oksiuta.de